Arbeidsjernet

Arbeidsjernet

Espen Rostrup Nakstad har blitt et velkjent navn for fleste i løpet av det siste året. Med stødig hånd har han guidet oss gjennom retningslinjer og snakket om koronasituasjonen på en lettfattelig måte. Men klarer han egentlig å koble ordentlig av også? Her kan du bli litt bedre kjent med allsidige Espen.

TEKST: Kine Myrvold Olsen  FOTO:  NTB/Scanpix og Privat

Et «ja-menneske». Slik ser vi for oss Espen Rostrup Nakstad. Han er å se i media tidlig og sent, det er blitt gjort utallige portrettintervjuer av ham det siste året – og på toppen av det hele gjør han også veldig mye jobb som ikke er synlig for folk flest, nemlig å sitte i møter og jobbe konkret med å gi råd om hvordan vi skal håndtere pandemien.

– En dag på jobben nå starter og slutter vanligvis med e-poster. Så er det veldig mange møter og noen spørsmål fra journalister. Mange tror nok at jeg bruker mye mer tid på media enn jeg faktisk gjør. 90 prosent av tiden min går til møter og annet korona-arbeid. Fordi så mange møter er digitale, hender det at jeg deltar på dem mens jeg går fra ett sted til et annet, noen ganger også i skiløypa i helgene. Men jeg må også være en del fysisk på jobb for å få gjort alt som skal gjøres, så jeg har nok litt mindre hjemmekontor enn mange andre i helsedirektoratet, sier Nakstad.

LES MER: Oslo S-magasinet vår 2021 (digital utgave)

Studerte jus og medisin

Det er ikke uten grunn at tittelen på dette portrettintervjuet er «arbeidsjernet». Det kan nemlig virke som at Espen Nakstad har flere timer i døgnet enn det vi andre har.

I en episode av podcasten «The Kåss Furuseths», som han gjestet tidligere i år, snakket de om hva han hadde rukket å gjøre før han gjestet podcasten fra kl. 11 den søndagen. Mens mange av oss andre knapt hadde rukket å slå opp øynene, hadde Espen både rukket å ha et møte med jobben tidlig på morgenen, være med på en nyhetssending, dra i alpinbakken med ungene og ha et nytt telefonmøte mens han gikk på langrennski.

Med vissheten om den store arbeidskapasiteten hans, er det kanskje ikke noen stor overraskelse at Espen valgte et studieløp som er hardere enn for de fleste. Han studerte nemlig to av de hardeste studiene man kan ta – samtidig: Jus og medisin.

– Det var litt tilfeldig at det ble både jus og medisin. Jeg måtte spre juseksamener litt utover i tid og ofret veldig mange helger og ferier på å lese til eksamen. Så jeg er litt usikker på om jeg ville gjort det samme igjen, jeg vil i alle fall ikke anbefale det til andre, sier han.

Saken fortsetter etter bildet.

Mange har trykket Espen til sitt bryst det siste året. Det har blant annet resultert i prisen «Årets navn» i VG i 2020. Foto: NTB/Scanpix

Spesielt nå under pandemien har begge utdannelsene kommer godt med.

– Yrkesmessig ligger nok medisin nærmere mitt hjerte nå, men jeg jobber også mye med juridiske problemstillinger. Jeg trives egentlig veldig godt med å tenke både som lege og som jurist, forteller han.

Espen er spesialist i indremedisin og lungesykdommer, og jobber til vanlig som overlege og forsker ved akuttmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus. Der er han også leder for en nasjonal behandlingstjeneste for personskader forårsaket av kjemiske og biologiske stoffer, inkludert sjeldne smittsomme sykdommer, slik som ebola.

I utgangspunktet ble han bedt om å steppe inn som vikar i Helsedirektoratet i 14 dager, fordi hele ledelsen satt i smittekarantene ganske kort tid etter pandemien startet. Nå har han hatt helt eller delvis permisjon fra den opprinnelige jobben sin i mange måneder.

– Hvordan har det vært å gå fra å være en ganske anonym mann til å være på alles lepper?

– Den største forandringen har egentlig vært arbeidssituasjonen. Det har vært mye jobb det siste året, og det har gjort livet annerledes. Jeg får selvsagt noen kommentarer på gata nå som jeg ikke fikk tidligere, men det er stort sett bare hyggelig, sier Espen.

Han er også klar over at «hele» Norges befolkning har en mening om jobben han, regjeringen og de andre helsetoppene gjør.

– Det er mange som mener mye om pandemihåndteringen og «frontene» har nok blitt mer steile de siste månedene. Men det er selvsagt helt naturlig at en så stor krise debatteres og at det er ulike synspunkter. Løsninger blir vanligvis bedre av diskusjon, så jeg er egentlig ganske komfortabel med at mange mener mye om jobben vi gjør.

LES MER: Ny frisør på Oslo S

Aktiv

Espen vokste opp i Skedsmo kommune utenfor Oslo sammen med foreldrene, lillesøsteren og den eneggede tvillingbroren Anders, i et nybyggerstrøk med mange barnefamilier. Han så aldri på seg selv som spesielt skoleflink, selv om han likevel innrømmer at han nok var blant de som klarte seg bra på skolen.

– Det som hadde mest fokus på den tiden var nok fritidsaktivitetene mine Jeg gikk langrenn og spilte i korps. Og innimellom løp jeg friidrett og spilte litt basketball, forteller han.

Han og tvillingbroren fulgte hverandre tett gjennom oppveksten. De var begge talenter innen langrenn, og ifølge VG gikk de når de var 16 år Birkebeinerrennet til resultater som voksne og topptrente menn bare kunne misunne dem.

– Jeg satset ikke videre fra 19-årsalderen fordi studiene ikke lot seg kombinere med langrenn. Jeg fortsatte mer med distanserenn på ski og sykling, sier Espen.

I 2014 skjedde det som ikke skulle skje. Tvillingbroren, som var en av Norges mest erfarne akuttmedisinere, omkom i en helikopterulykke med ambulansehelikopter på Sollihøgda. Espen har i flere intervjuer snakket om hvordan ulykken har preget ham. De to sto hverandre så nære som bare eneggede tvillinger kan, og det tok flere år for Espen å forstå at han ikke lenger var tvilling.

Espen var et langrennstalent som ung. Fortsatt trekker han gjerne ut i skiløypene for å koble av. Foto: Privat

LES MER: Pronto di Olivia – fra take-away til all the way

«Fungass»

Fortsatt søker han ut i skog og mark når han trenger å koble av. Gjerne på ski på vinteren og sykkel på sommeren. Han bor i Oslo sammen med sin svenske kone og to barn. Kona møtte han for mange år siden på en øy i Middelhavet.

– Vi fikk ikke pratet sammen i så mange minutter den gangen, men vi rakk å utveksle e-postadresser og møttes igjen flere ganger noen år senere, forteller han.

Nå har de vært gift i mange år. Det er hun som måtte steppe inn på hjemmebane når pandemien kom til Norge. De to barna deres kalte sin far bare for «fungass» (fungerende assisterende helsedirektør, tittelen han først hadde da han startet i Helsedirektoratet) på tull da han først var hjemom en tur.

– Barna mine vil nok beskrive meg som travel, og de er nok veldig lei av at jeg jobber døgnet rundt. Men jeg tror også de forstår at det har vært et spesielt år, og at det vil bli bedre etterhvert, sier Espen.

– Har du noen triks for å takle en hektisk hverdag med jobb og familieliv?

– Nok søvn og bevegelse utendørs hver dag er min oppskrift. Og så er det viktig å alltid gjøre noe hyggelig i helgene, sier han.

Når man jobber så mye som Espen gjør, er det også viktig å finne gode måter å koble av på.

– Jeg prøver ofte å få tatt meg en skitur på kveldene. Og så avslutter jeg gjerne kvelden med å se noe annet enn nyheter på TV. Kanskje en kort episode av en krimserie eller Farmen? Selv om jeg ikke får fulgt særlig godt med på serier om dagen. Den serien jeg gjerne skulle ha fulgt mer med på er 71 grader nord, men det har jeg dessverre ikke klart i år, sier Espen.

LES MER: Butikkene er åpne igjen, se åpningstider.

Et ensomt år

Den assisterende helsedirektøren har tatt med seg mange viktige lærdommer fra 2020 og hittil i 2021.

– Det viktigste er kanskje hvordan vi har stått sammen når en krise treffer. Det gjør at alt går mye lettere. Jeg synes nordmenn flest har sluttet veldig godt opp om pandemihåndteringen og hjulpet hverandre i året som har gått. Nå håper jeg vi holder ut litt lenger. Jeg tror ikke det er mange måneder igjen til vi får en mer normal hverdag, sier han.

Selv om han trives med å ha mye å gjøre, legger han ikke skjul på at han gleder seg til mer normale tider.

– Jeg gleder meg til å ha mer fri og å kunne ta en hel helg fri uten e-poster og telefon som må besvares. Og så ser jeg frem til å kunne være sammen med venner som jeg ikke har sett på over ett år. Det merker jeg ganske godt nå, at det siste året egentlig har vært ganske ensomt i forhold til slik det pleier å være, sier Espen.