Tekst: Camilla Svendsen Foto: Tore Tandberg

Det er trygt hjemme sammen med kjæresten Mari og barna Ingrid og Marius. Det er en trygghet ikke alle har. Petter Nyquist sover godt. I en seng, men dyne og pute. Ved siden av Petter ligger Mari. Denne tålmodige og tolerante damen. Hun som sørger for at Petter har mulighet til å gjøre det han vil gjøre – Hjelpe dem som ikke har det så lett.

Fra dyp søvn våkner Petter av at telefonen ringer. En av dem som bor på gata tar kontakt og trenger noen å snakke med. Og Petter står opp og snakker. Han snakker i over en time før de legger på. Det er slik det er. Telefoner til alle døgnets tider, spørsmål om hjelp, tårer, latter og problemer. Og Petter elsker det. Han brenner for å hjelpe mennesker som bor på gaten, mennesker med rusavhengighet.

Var livredd

”Hele Norges uteligger” har et enormt engasjement for de som trenger litt ekstra hjelp. Det er et engasjement som har vokst seg større med årene. Selv om Petter alltid har vært glad i mennesker, så har det økende ønsket om  hjelpe bare vokst for hver dag.

– Jeg har ingen åtte til fire jobb, akkurat, sier han smilende når Oslo S magasinet møter ham.

– Når telefonen ringer, så må jeg stille opp der og da. Om jeg ikke gjør det, kan jeg miste muligheten, sier Petter.

Det er slik livet hans er, å stille opp og hjelpe de som ikke har det så bra. Mennesker som er rusavhengige, ingen fast inntekt og kanskje også ikke et fast sted å bo.

Norge ble kjent med Petter Nyquist gjennom dokumentaren Petter Uteligger. Petter dro fra et varmt hjem og til Oslo S. Planen var enkel, han skulle leve på gata i Oslo i 52 dager. Gjennomføringen var ikke fullt så enkel.

– Jeg tok t-banen til Oslo S og ble gående rundt her, forteller han om det første møtet med gata.

Han hadde gjort minimalt med research, han ville ikke føle seg forberedt slik at han satt med eventuelle løsninger på forhånd.

– Jeg gjorde det kanskje litt vanskelig for meg selv, sier han.

Det ble 52 dager med redsel, glede, opplevelser, sult og ydmykhet. Til tider var Petter livredd. Han var redd for å bli ranet, for å stikke seg på sprøyter, redd for vold. Han følte han hadde sviktet de hjemme, spesielt datteren og han følte seg sårbar.

– Likevel måtte jeg bare ta alt som det kom. Men ja, til tider var jeg redd. Jeg ble fortalt ting og opplevde selv ting som gjorde at jeg var på vakt, sier han om dagene han bodde, spiste, sov og levde gatelangs i Oslo.

Reisen startet i Las Vegas

Så hvorfor bo på gata? Ideen kom da Petter dro til Las Vegas med Alexander Gamme. En tur som for øvrig ble bestemt under dårlige kår, med dårlig mage, på fjellet K3 i Pakistan.

I Las Vegas skulle de gå med pulker påmontert skateboardhjul gjennom hele byen. På turen fikk gutta møte skyggesiden av den ellers så glamorøse byen. De snakket med mennesker som bodde på gata og i  tunnelene under bakken, fattige mennesker med rusavhengighet. Her fikk de god kontakt med uteliggerene Steve og Mike, som bodde i tunnelene. Alexander og Petter var sammen med de i et døgn. De fikk se skyggesiden, men også de små lysglimtene i Steve og Mikes liv.

– Da slo det meg at det ikke er noe annerledes i Oslo. Jeg ble nysgjerrig og ville vite hvem de var, forklarer Petter.

Og slik gikk det. Petter luftet ideen for produksjonsselskapet TeddyTV, som igjen kontaktet TV2. Og slik ble både Petter Uteligger til, dokumentaren om foreldre som har barn med rusproblemer og serien Gata til Nordkapp hvor Petter tar med åtte rusavhengige på en femukers rusfri reise gjennom Norge.

Gatelivet endret Petter

Petter var heldig. Han møtte Svein.

– Han kjenner livet på gata og han lærte meg mye. Han ble på mange måter en mentor for meg, sier Petter.

Ikke bare det, Svein delte alt han hadde og alt han fikk med Petter, selv om det ikke var mye. Det gjorde noe med Petter. Mottoet til Svein er  ”Den største gleden er å glede andre”.

I dag er dette Petters livsmotto. Og det er dette han forsøker å gjøre gjennom Stiftelsen Petter Uteligger.

– Det handler om å se alle, om å gi dem et lysglimt i en tung hverdag, forteller Petter.

De siste årene har nemlig vært en reise for Petter. Han har gått fra å holde fokuset på seg selv til å flytte fokuset over til andre mennesker.

– Jeg har blitt veldig opptatt av å se andre mennesker og ikke være ekskluderende. Dagene på gata endret mine verdier, forteller han.

Og de verdiene har Petter med seg både privat og i jobbsammenheng.

I år har Petter tatt med seg erfaringene fra dagene på gata inn i andre programmer. I februar viste TV2 Petter Uteligger: De pårørende. Usminket og ærlig fortalte foreldre til barn med rusavhengighet og psykiske lidelser hvordan de har det, hvordan de lever.

– Det gjorde inntrykk. Jeg kunne reise hjem til mine barn, mens de fortsatt sitter med redselen for sine. I tillegg skal de takle dagligliv og jobb. Det er utrolig, sier Petter.

Hans engasjement for rusavhengige vises også i serien Petter Uteligger:  Fra gata til Nordkapp. Her kunne seerne følge Petter og åtte personer med tilknytning til rusmiljøet på en rusfri tur gjennom Norge i fem uker.

Fant seg selv på Nordpolen

Petter var en rastløs sjel som ung. På videregående gikk han på en allmennfagskole han selv ikke ønsket å gå på. Han slet med å finne retningen sin i livet og han slet med å finne seg selv. De fleste rundt ham hadde tydelige ambisjoner og visste hva de ønsket i livet. For Petter var det bare usikkerhet. Han gikk ut av skolen uten artium og jobbet på Peppe´s mens han forsøkte å finne ut av hva han ville. Én ting var uansett sikkert, og det var at Petter
elsket naturen. Han elsket å være ute og han elsket å oppleve. For 17 år siden skjedde det som skulle endre livet til Petter for alltid. Gjennom en felles bekjent fikk han kontakt med Børge Ousland. Og Ousland ville ha med Petter til Nordpolen. Det ble staren på en livsstilsendring, både fysisk og psykisk.

– Jeg hadde veldig lyst til å være med, men jeg ante jo ikke hva det gikk ut på. Det eneste jeg visste var at denne muligheten måtte jeg ta. Sånne sjanser kommer bare en gang, sier Petter.

Som sagt så gjort, og Petter kom seg til Nordpolen. Men det var ikke alt, for underveis fant han seg selv. Han fant også ut at det bodde både viljestyrke og gjennomføringsevne i ham.

Etter denne turen har det blitt flere, og Petter ble etter hvert en skikkelig eventyrer. Han klatret tøffe fjelltopper og guidet turer til poler. Eventyreren dokumenterte underveis og filmet. Etter hvert utviklet han seg en spisskompetanse få polfarere har. Han har jobbet for NRK, BBC og NASA, NBC, ITV og National Geographics, han har laget dokumentarer om krigsskadde på poltur. Han har vist sterke historier og klatret fjellside på fjellside med kamera i hånden.

Petter kunne gjøre det han ønsket å gjøre og han kunne tenke på seg selv. For den gang var det der fokuset lå, selv om han hjalp andre mennesker med å komme seg på tur.

– Alle kan bry seg

I dag er fokuset til Petter på andre mennesker. På de tre viktigste hjemme, men også på mennesker som ikke har det så bra. Han setter ikke seg selv først lenger. Dagene på gata ble en ny start. Petter har satt fokus på rusavhengige, på pårørende. Han har vist menneskene bak koppen og bak rusen. Og fordi han vil gi noe tilbake ble Stiftelsen Petter Uteligger opprettet. Gjennom stiftelsen har uteliggere fått gå på kino. Dyrene deres har kommet seg til veterinær. De har fått hårklipp. Men det viktigste av alt. De har fått oppleve lysglimt. Og det er det Petter ønsker.

– Om jeg kan være med på å spre litt glede, så gir det meg glede. Jeg tror det handler om å bry seg. Og å forstå at rusen eller problemene et menneske har ikke viser hele mennesket. Jeg vil se mennesker for det de er. Det er noe alle kan klare. Alle kan bry seg.

Petter Nyquist:

• 39 år

• Fra Kolsås i Oslo

• Samboer med Mari, to barn

• Polfarer, eventyrer, programleder

• Har etablert stiftelsen Petter Uteligger