Nils, Kjell Bjarne, Martin… Kjært barn har mange navn. For Sven Nordin gjør det ingenting å bli gjenkjent som en av de mange rollene han har gjort.

Tekst: Kine Myrvold  Foto: Richard K. Johansen/Ricardofoto

I år er Sven Nordin faktisk debutant igjen – for første gang er 57-åringen nemlig på turné med Riksteateret.

«Litt av et par!»

Sammen med Nils Vogt reiser han i førjulstiden land og strand rundt med forestillingen  «Litt av et par!». Forestillingen er basert på «The Odd Couple», som har gått på Broadway i New York i mange, mange år.

– Jeg og Nils har en stund pratet om at vi må gjøre noe sammen igjen, og da falt valget på Litt av et par, sier Sven Nordin.

Sven spiller sportsjournalisten Oscar som har vært fraskilt i et halvt års tid, og som stortrives med tilværelsen som ungkar. En kveld blir også Felix (Nils Vogt) kastet ut av kona. Det ender med at han blir boende hos Oscar. De to er veldig forskjellige, og etter at det går skeis med en kveld som involverer damer, ber han Felix pakke sakene og komme seg ut.

– Forestillingen er både rørende, varm og morsom. Den utfordrer vennskap på en litt merkelig måte, sier Sven.

Sølvgutt og amatørteater

Selv om Riksteatret er nytt for Sven Nordin, er det å stå på scenen noe han har tatt med seg fra tiden på videregående, Grefsen Gymnas, på 70-tallet. Ja, kanskje kan det trekkes tilbake til tiden i Sølvguttene, der han var med i seks år. Gjennom tiden der ble han i alle fall vant til å opptre.

– På Grefsen gymnas spilte jeg i en amatørteatergruppe, sammen med blant annet Kjersti Holmen, og det var da jeg skjønte at det var skuespiller jeg ville bli. Etter det på begynte jeg på musikk- og dramalinja på Romerike Folkehøyskole, der jeg spilte ulik type dramatikk, forteller Sven.

Med sceneskuespiller-utdanningen fra Statens Teaterskole i lomma, ble han i 1981 engasjert av Oslo Nye Teater. Og siden debuten som Fjålne i Vikinger har det gått slag i slag, med både film-, tv- og scene-roller.

– Det er nok scenen jeg liker aller best, mye på grunn av det direkte møtet mellom sal og scene. Sånn som når vi er på turné med «Litt av et par!» nå, så ler folk på litt forskjellige steder i forestillingen på de ulike stedene vi er. Også kan vi korrigere oss selv eter hvor stor salen er. Hvis den er stor kan vi dra på litt mer. Det er et kick hver gang, sier han.

Møtte kona på scenen

Sven beskriver sin egen oppvekst i villaområdet på Grefsen som helt ordinær. Faren var konfeksjonsmann og jobbet i Hennes & Mauritz, moren var dataprogrammerer. Sven har to søsken og alle bor fortsatt  i Oslo.

– Det var ingen spesiell kulturinteresse i familien, så det var nok ikke det som gjorde at jeg valgte å bli skuespiller.

Men hadde han ikke valgt dette yrket, er det heller ikke sikkert han hadde møtt kona Torhild Strand for 32 år siden, som da var danser. De møttes da de begge var med i Snehvit og de syv dvergene. Han spilte prinsen, hun var skunk. 10 år senere giftet de seg.

– Det var kjærlighet ved første blikk, mimrer Sven.

– Har du noen råd til andre om hvordan man klarer å holde sammen så lenge?

– Folk er jo forskjellige, så det er jo vanskelig å komme med råd som passer for alle. Det som har fungert bra for oss er at vi har gitt hverandre stor frihet og latt hverandre utvikle seg som individer også. Det innebærer blant annet å gjøre ting for seg selv, ikke bare som par.

Tvillingene Liv og Mira kom til verden i 1985. To barn og en hund holdt for familien Strand/Nordin.

– Det var jo veldig greit å få begge på en gang. Når folk rundt oss begynte på runde to med barn var vi liksom ferdig med det allerede, sier Sven.

Sven passet på å jobbe kun på scenene i Oslo mens ungene var små. På den måten kunne han være en mer tilstedeværende pappa.

– Skuespillere er jo noen tøysekopper, så jeg tror nok jeg har vært en ganske morsom far. Når man er tvillingpappa tror jeg også man får en større kontakt med barna helt fra starten av, fordi man må stille opp og får gjort mye mer med barna helt fra de er født enn om man får ett barn av gangen, sier han.

Jul

Sven, Torhild og tvillingene møtes så ofte de kan. Mira er trener på NTG på Geilo, Liv studerer fysioterapi i København. I jula samles alle hjemme på Kampen i Oslo.

– Vi er så sosiale ellers i året, at på julaften er vi som oftest bare den nærmeste familien. Vi spiser ribbe med alt tilbehør som hører til, men til forrett har vi faktisk fiskepudding i terteskjell. Det er nok fra Torhild sin familie og henger igjen fra da barna var små og ikke likte ribbe. For meg er det aller viktigste med julaften at det er sprø svor, forteller han.

En av de siste søndagene før jul er det julegrantenning i bakgården hjemme. Da inviteres naboer til førjulshygge med alt som hører til.

– Vi går blant annet rundt juletreet og synger julesanger. Siden jeg har vært i Sølvguttene så kan jo jeg alle julesangene, og er forsanger. De siste årene er det flere og flere naboer som har hengt seg på, så nå er vi to ringer rundt treet.

Mot i Brøstet

I 1993 gikk Norges første situasjonskomedie på lufta, nemlig Mot i Brøstet. Sven spilte rollen som Nils, en fyr som var i overkant glad i Coca Cola, potetgull og andre usunne ting. I de andre hovedrollene var Nils Vogt som Karl, Arve Opsahl som Henry, Siw Anita Andersen som Målfrid og etterhvert Hilde Lyrån som Trine, dama til Nils og «kassadama på Super´n».

Serien ble avsluttet i 1997, men den har gått i reprise flere ganger. Kanskje er det derfor serien fortsatt får nye fans, helt ned i barnehagealder.

– Vi var de første som fikk til å lage en slik komedie i Norge, og det at serien fortsatt får nye fans er jo et bevis på at vi virkelig klarte å få til noe som fungerte. Jeg har fått høre fra folk som synes serien var litt teit da den gikk på tv, at det er først nå de har skjønt hvor stor serien var, forteller Sven, og fortsetter:

– Det var en spesiell tid. Vi hadde til sammen 1,4 millioner seere i uka – ingen andre var i nærheten av det. Men vi ga oss på riktig tidspunkt.

Det var Sven som tok initiativ til å avslutte serien. Han følte at han begynte å bli litt for voksen til å spille Nils. Dessuten var det mange andre roller som fristet.

Forberedelsene

I «Elling»-filmene spilte Sven bestekompisen til Elling, Kjell Bjarne. I forberedelsene gjorde han som slike forberedelser ofte krever: observering. Finner man noen som minner om karakteren man skal sette seg inn i? Kanskje man kjenner noen?

– Jeg fant Kjell Bjarne på t-banen en dag. Han hadde på seg parkas og cherroxer. Jeg pratet ikke med han, bare kikket. Så modellen til Kjell Bjarne fant jeg altså på t-banen, forteller Sven.

Samtidig er det pugging, pugging og pugging. En ferie uten manus er en sjeldenhet.

Som skuespiller er det også stadig nye ting man må lære. For eksempel til forestillingen «Stillhetens barn» på slutten av 80-tallet, der han skulle spille en døv gutt. Da var han mye i døvemiljøet og lærte tegnspråk.

Disse tingene synes Sven er noe av det beste med å være skuespiller – alle tingene man kan oppleve og lære seg i løpet av en karriere.

– Det kan jo være at man får en rolle der man må lære seg å ri på hest, for eksempel. Eller som i filmen «Børning», der jeg fikk spinne rundt i bil på Nordkapp-platået.

Mange skuespillere har sine ting de må gjøre før de går på scenen. Sven er ikke overtroisk, men hans «greie» før han skal på scenen er at han må sjekke rekvisittene sine.

– Selv om vi har veldig flinke folk som tar seg av disse tingene, så må jeg alltid dobbeltsjekke at rekvisittene ligger der de skal, i den rekkefølgen de skal. Det er rett og slett for å slippe ubehagelige overraskelser underveis. Også har jeg en rutine med stemmeoppvarming som jeg må gjøre, forteller han.

Matglad

Hjemme hos familien Strand Nordin er det Sven som handler og lager mat, og Torhild som spikrer og skrur.

Det er ikke kun for sitt kjente fjes skuespilleren er med i Rema 1000-reklamene. Han er nemlig like glad i mat som det virker som i reklamen. For noen år siden ga han og Torhild ut en kokebok sammen.

– Jeg har en stor interesse for mat og spiser nok litt for mye mat, he he.

Matlagingen er en god avkobling i en hektisk hverdag. Det kan være mat som skal kokes lenge, som lammeskank, eller husmannskost som god ertesuppe og flesk.

– Det blir ikke mye middag på kjerringa nå når jeg er på turné, humrer han – og legger til at hun heldigvis har venninner som inviterer henne på middag også.

Les hele den nyeste utgaven av Oslo S her.