De fleste av oss avser en tier eller to til de store innsamlingsaksjonene. Noen leverer brukte klær til Frelsesarmeen, mens andre har knyttet til seg et fadderbarn. Men så er det noen som gjør noe mer. Noen som vier all sin fritid til frivillig arbeid i Kirkens Bymisjon, og som gjør hverdagen og høytidene lettere for veldig, veldig mange.
Vi kaller dem de gode hjelperne.

Sporet på Oslo S
– ingen er bare det du ser
Sporet er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Rom Eiendom, og med sin tilstedeværelse på Oslo S skal Sporet fremme trivsel, trygghet og helse. Sporet tilbyr råd og veiledning til hjelpetrengende, et stille rom og en samtale for de som ønsker det. De henviser og følger også videre til legevakt, Nav, andre bymisjonstiltak, uteseksjonen og andre oppsøkende tjenester ved behov.

Kristin Oldeiede begynte som frivillig for Stallen, som står utenfor Oslo S i desember, for snart 3 år siden. På Sporet har hun vært i 2,5 år. Hennes viktigste oppgave består i å snakke med og lytte til mennesker.

– Jeg kan hjelpe med de små ting. Om jeg for eksempel ser et menneske i psykisk ubalanse, kan jeg følge til psykiatrisk legevakt.
Et menneske som er sulten, kan jeg følge til Møtestedet for et rimelig måltid. Dersom jeg møter ungdom, forsøker jeg å finne ut hvorfor han eller hun er på Oslo S og vil under normale omstendigheter få barnet til å ta kontakt med foreldrene, forteller hun.

Hvorfor jobber du frivillig?
Jeg er glad i mennesker og har i min uendelig privilegerte situasjon både overskudd og anledning til å bidra.

Hva er den største gleden ved å hjelpe?
Den største gleden er de gangene jeg føler jeg kan bidra med noe som gjør situasjonen litt lettere for den jeg møter. Jeg vet ikke om det er glede, men den største overraskelsen er alt jeg får tilbake.
At mennesker som ikke kjenner meg viser meg tillit.
Som frivillig på Sporet må man ha minimum tre vakter per måned. Noen har også flere, det er opp til hver enkelt. I jula har Bymisjonen flere ekstra aktiviteter utover det vanlige, som Stallen utenfor Oslo S der alle som vil kan komme og hilse på levende sauer og esel. – Så serverer vi gløgg og pepperkaker til de som kommer innom. Noen kommer med barna sine for å klappe dyra, andre kommer innom for å varme seg på gløggen og for å prate litt med oss. Å ha dyr der åpner for mange fine samtaler. Hver kveld blir dyrene kjørt hjem til gården der de bor. Det er et tankekors at en ung rusmisbruker sa at han skulle ønske noen kom for å hente ham hjem om kvelden, sier Kristin og legger til at både Sporet og Stallen er til for alle. – Vi avviser ingen. Men når det er sagt, er det flest rusmisbrukere og mennesker med dårlig psykisk helse som oppsøker oss.

Kristin opplever at mange er ensomme i julen, og at ensomheten kommer tydelig til uttrykk når nesten alle er opptatte med
å tenke på og forberede alt det koselige de
skal gjøre sammen med dem de er glad i.
– Da føles ensomheten enda sterkere for de som ikke er så heldige at de har noen å være sammen med i helligdagene. Samtidig er det heldigvis slik at det i juletiden er mange som gjerne vil gjøre noe for andre. Bymisjonen har mange arrangementer både i adventstiden og i helligdagene, det samme har andre organisasjoner. Her er dessverre nød nok til alle, sier hun.

Hvor viktig tror du jobben du gjør er?
Fra de som oppsøker Sporet, får jeg ofte høre at det er godt å komme til et sted der folk er vennlige. Vi har ikke mye å tilby, men vi viser mennesker respekt, har ro, tid til å prate og anledning til å hjelpe til med små ting. Noen av mine fineste samtaler har jeg hatt på Oslo S, samtaler jeg antagelig aldri kunne hatt om jeg ikke var frivillig i Sporet. For meg personlig er jobben viktig fordi den utfordrer meg som menneske. Jeg tror alle har godt av å se at vi mennesker i grunnen er ganske like. Vi trenger alle å bli sett, vi trenger å møte vennlighet og vi trenger å bli møtt med respekt. For meg kan en dag være reddet om jeg får et uventet smil på trikken. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette gjelder andre mennesker også.

Hva er din oppfordring til andre som ønsker å jobbe frivillig?
Bare gjør det! Det er utrolig mye mer givende enn jeg kan gjengi her. Det må oppleves. SÅ må det også sies at Bymisjonen har mange tilbud til oss som ønsker å bidra, Sporet er bare ett av tilbudene. Det finnes noe for alle som vil gjøre noe for andre.

Av alle minner som Kristin har fått som frivillig, er det én opplevelse som skiller seg ut.  – En kald januardag hadde jeg vakt. Vi hadde gått litt ute og jeg kom hutrende inn på stasjonen. Jeg går forbi en gruppe mennesker som jeg antar var romfolk. En av kvinnene kommer bort til meg og legger armene rundt meg for at jeg skal få varmen. En kvinne som, etter mine begreper, lever under helt vanvittige forhold, har omsorg og overskudd til å bry seg. Det rørte meg enormt. Ingen er bare det du ser! Smiler Kristin.
FATTIGHUSET
Fattighuset på Grønland i Oslo er en brukerstyrt selvhjelpomsorg som ved gjensidig innsats skal hjelpe folk som er i et uønsket avhengighetsforhold til det offentlige. Her kan alle som befinner seg i en vanskelig og utfordrende livssituasjon få utdelt klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker og mat, og få tilgang til dagens aviser og gratis internett. Fattighuset tilbyr også gratis legehjelp, NADA akupunktur og diverse annen alternativ terapi.

Christine Tetlie jobber som medie-ansvarlig, styremedlem og frivillig for Fattighuset. Det har hun gjort i tre år og hennes viktigste oppgave som frivillig hjelper er å få den daglige driften til å gå opp. I løpet av en vanlig uke jobber hun mellom 12- 20 timer, i jula enda mer da julehøytiden er ekstra travel. I tillegg til de vanlige aktivitetene arrangeres det nemlig juleverksted for barn, det er utdeling av julegaver og det holdes julebord. Alt skal planlegges og koordineres nøye på forhånd, og for Christine er belønningen å se hvor mange mennesker de gleder. – Den største gleden er å se at den hjelpen de får, er noe som virkelig gjør en forskjell. Når de offentlige hjelpeinnstanser svikter og folk sulter, så er det godt å kunne gi mat og klær. Fattighuset er svært viktig for veldig mange. Sultne folk er desperate folk, og når sultne folk får mat så unngår man kanskje at samfunnet blir belastet med kriminelle handlinger, sier hun.

For å kunne eksistere er organisasjoner som Fattighuset helt avhengig av å få tildelt mat, klær og penger fra butikker og private givere. – En av våre største sponsorer er Alternativ mat og Kiwi, forteller Christine og legger til at de gjerne tar imot flere frivillige hjelpere.
– Men det er viktig å se an hvor mye tid du har å avse på et idealistisk grunnlag. Man må ikke lage avtaler som man ikke klarer å holde, og huske på at jobben du gjør er viktig for folk som har det vanskelig.

Bruker av Fattighuset forteller:
Mann, 33 år.
– Jeg har vært i kontakt med Fattighuset siden 2009. Fattighuset er veldig viktig for meg på grunn av den livssituasjonen jeg er i i dag. Utgiftene og inntektene er ikke i balanse. Mat blir det ikke penger til, så jeg er kjempe glad for all mat jeg får. Det hjelper meg veldig mye.
SAFIR
– senter for frivillig innsats i rusfeltet
I et koselig, hvitt hus på Grønland holder SAFIR til. Her serveres det hver onsdag varm lunsj, brød og kaker til tidligere rusmisbrukere. SAFIR arrangerer også ulike begivenheter, for eksempel boligskolekurs hver andre uke som tar opp boligsosiale temaer. De har også act2 Forumteater, deres egen teatergruppe, som gleder andre med teateroppvisningene sine. I tillegg arrangerer SAFIR mange dagsturer, overnattingsturer og andre aktiviteter utenfor huset. Hvert år sykler de også Rallarvegen, har kanoturer og hytteturer
i Nordmarka.

På Det Grønne Hjørnet, som er en liten leilighet på andre siden av gaten,
foregår andre aktiviteter. Der er blant
annet en kreativ gruppe med fokus på dekorasjoner og matlaging, musikk-gruppe og jam. Det Grønne Hjørnet holder åpent i julehøytiden med julaften og et par dager i romjula, og på julaften serveres det middag for et begrenset antall gjester.

Liv Jensen har jobbet som frivillig på SAFIR og Det Grønne Hjørnet i 7 år, og har på ingen måte tenkt å gi seg ennå. Hun bestemte seg for å jobbe for SAFIR da hun ble pensjonist, og som én av tre andre frivillige i den kreative gruppen, tilbyr hun hjelp til bruk av symaskin, laging av påske- og julepynt, en hyggelig kaffeprat og lunsj. Maling og verktøy har de også til disposisjon.

– Jeg har kjent stor takknemlighet ved å ha tre barn som har klart seg bra her i livet. Noe som jeg vet meget godt ikke er en selvfølge. Jeg ønsker å gi litt igjen, og frivillighet gir deg en flott frihet. Du teller ikke timer, du bare er der fordi du trives. Her møter jeg alltid varme klemmer og gode smil, sier Liv. – Å møte mennesker med åpne armer og dører der tillit, omsorg, trygghet og varme er i fokus, har jeg sett på som min viktigste oppgave. Hos oss ønsker vi at alle skal føle tilhørighet. I et gammelt vakkert hus eller i en leilighet med sjel.

Jula står igjen snart for tur og i likhet med hvilken som helst annen familie, har SAFIR sine egne juletradisjoner.
– Vi gjør som de fleste andre før jul; sjekker julekassen for å finne ut hva vi har av pynt! Helt fra det første året julen ble feiret her på SAFIR, har vi spart på duker, servise og pynt. Julen er en tradisjon, så frem med det gamle! Liv smiler og sier forberedelsene starter i begynnelsen av desember. – Da er det kakebaking, gløgg og laging av julepynt. Siste onsdag før julaften, på den årlige julelunsjen, synger og tenner vi lys, og sender gode tanker til andre enn oss selv. På julaften leser vi juleevangeliet, dekker et vakkert bord og serverer ribbe og riskrem. Vi har også hatt noen fine juleleker.

I følge Liv er det ikke mangel på mennesker som vil være med å bidra.
– På julaften må vi ha et tak på hvor mange som kan være til bords, mens romjulen er åpent for alle, sier hun.

Tekst: Susanne Delbæk Foto: Torbjørn Tandberg og organisasjonene