Hun startet å bokse som 14-åring, og da hun var 16 kom hun på landslaget og vant både EM og VM-gull. Vi snakker selvfølgelig om Cecilia Brækhus, Norges ubestridte boksedronning.

Tekst: Susanne Delbæk Foto: Eivor Eriksen

– Det første året med kickboksing måtte jeg trene i skjul, for jeg fikk egentlig ikke lov hjemmefra, minnes Cecilia. – Men etter hvert aksepterte de det, og støtten fra mine foreldre har vært og er veldig viktig for meg. De er tilstede på hver enste kamp, noe jeg setter stor pris på.

Hva inspirerte deg til å begynne med boksing?
Før jeg begynte med kickboksing hadde jeg vært innom mange andre idretter, som fotball, håndball og svømming, men det var aldri noe for meg. Først da jeg prøvde kickboksing, følte jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Det var morsomt og det tente meg veldig. Plutselig hadde jeg lyst til å gå på trening hver eneste dag og jeg opplevde en enorm motivasjon. Jeg var virkelig innstilt på å bli god.

Cecilia er i utgangspunktet glad i all idrett som koster blod, svette og tårer, og trives med å se andre idrettsutøvere tyne seg selv. At utøvere må gå helt ned i kjelleren for å prestere maks er bare en bonus, synes hun. – Jeg er en sportsidiot, så jeg følger med på alt. Jeg liker sport der utøveren virkelig må kjempe mot seg selv, sier hun og legger til at det er flere boksere hun ser opp til: Jeg trener med flere av verdens største navn på herresiden hver dag, og de inspirerer meg og får meg til å yte maksimalt på hver eneste økt.

Er du noen gang redd for skader forbundet med boksing?
Nei, aldri.

Hva er den verste skaden du har fått?
Jeg har bokset fornuftig med en god defensiv og med et godt team rundt meg som hele tiden legger gode kampstrategier som gjør at jeg unngår å ta mange og harde slag. I tillegg til at et godt og skade-forebyggende treningsopplegg har gjort at jeg har unngått de verste skadene. Noen blåmerker og kutt får man alltid, men det er en del av det å være en bokser.

Er du nervøs før en kamp?
Nei, ikke mer enn det man skal være for å prestere best mulig.
Karrieretoppene
Cecilia har opplevd så mye hittil i karrieren at hun synes det er vanskelig å plukke ut en enkelt hendelse som topper det hele. Å bokse mot franske Anne-Sophie Mathis i fjor, der over 600 000 mennesker så kampe på tv og flere tusen nordmenn skapte en magisk stemning i arenaen, er noe hun aldri vi glemme.
Det samme gjelder proffdebuten hennes for seks år siden, og seieren over Vinni Skovgaard i 2009 der hun tok sine første titler som profesjonell. – Jeg tenker at det største jeg har opplevd ikke har skjedd ennå, slik at jeg fortsatt har mye å strekke meg etter, sier Cecilia beskjedent, som gjerne vil gå opp i vektklasse for å få tøffere og bedre motstand. – Ja, definitivt. Det vil innebære at jeg møter tyngre motstandere, men samtidig vil jeg få enda større fordel av å være en rask og teknisk god bokser.
Etter å ha vunnet klart mot Mia St. John, hvem er din neste drømmemotstander siden et toppmøte mot Holly Holm ikke blir noe av?
Det er langt flere enn Holly Holm som er interessante. Flere kommende motstandere finnes i vektklassen over meg, som for eksempel Hanna Gabriels eller Oxandia Castillo. I weltervekt er også Layla McCarter en spennende motstander, og det har også vært diskutert å møte svenske Frida Wallgren på en avtalt vekt, da hun i utgangspunktet bokser to klasser under meg.

Hvor viktig er det for deg å få flere kvinner inn i boksesporten?
Det er ikke så viktig at kvinner begynner å bokse, men heller at kvinner driver med idrett. Enten om det er for å holde seg i normal form, eller om det er for å komme seg til en bedre tilværelse, slik som boksejentene jeg følger opp i slumområdene i Kampala i Uganda. Gjennom foreningen ”Bring Children from Streets” har jeg fått oppleve hvor viktig idrett kan være for enkelte, og hvilken stor forskjell den kan utgjøre.

Ingen hindringer
Proffboksing har vært forbudt i Norge siden 1981, og foreløpig ser det ikke ut til at det vil skje noen endringer der med det første. Men for Cecilia har forbudet aldri vært noen hindring. – Jeg ser ingen grunn til at det skal stanse meg, så lenge det er lov i resten av verden. Jeg ønsker gjerne å bokse på hjemmebane, og aller helst i min hjemby Bergen, men har for lengst sett at veien dit er bratt og kronglete. Jeg fokuserer heller på det jeg kan gjøre noe med; nemlig min egen karriere.

Til daglig bor Cecilia i Berlin der hun tilhører en av verdens beste boksestaller. Valg av bosted er langt ifra tilfeldig. – Det ble slik da jeg fikk et tilbud fra Team Sauerland om å bli profesjonell, og deres base og treningsgym ligger i Berlin. Berlin er en fantastisk by der det alltid skjer noe. Jeg reiste ut fra Norge for å følge drømmene mine, og har ikke angret en dag på at jeg tok sjansen.
Hva er det som driver deg?
At boksing er en såpass sammensatt idrett at man aldri blir ferdig utlært. Det er alltid noe å terpe på eller noe nytt man kan lære seg. Sammen med lysten til å prestere bra og bokse publikumsvennlige og gode kamper er det en sterk drivkraft. Jeg er en utøver som alltid har en plan; et hovedmål og delmål. Da har du noe som du oppnår hele tiden på treningen, om det kan være å bare bli litt raskere, bare slå litt hardere eller jobbe litt mer med beina teknisk. Det er jo en million ting som utgjør det å være en komplett bokser – kanskje være verdens beste kvinnelige bokser. Så jeg ser for meg et slags puslespill der alle bitene settes på plass og danner det store bildet. Når jeg har gjort det, da er jeg en komplett bokser. Og der er jeg ikke ennå. Derfor er jeg veldig sulten og har mye å gå mot, og er fremdeles veldig motivert.

Årets idrettsnavn 2013
Cecilia vant «Årets navn» på Idrettsgallaen tidligere i år, der folket stemte henne frem. Prisen settes høyt av Cecilia. – En slik pris betyr veldig mye for meg. Dels fordi den kommer fra mitt eget fedreland, men også fordi den kommer på bakgrunn av stemmer fra det vanlige idrettspublikummet. Det å bli hedret av sine egne vil alltid ha en spesiell betydning for meg, sier Cecilia, som har som mål å bli rangert som verdens beste – uansett vektklasse. – Mange mener jeg er der allerede nå, men det er fortsatt et par navn jeg vil beseire først slik at det ikke gjenstår tvil, sier hun lurt.

Hvor lenge har du planer om å holde på?
Tre til fem år, regner jeg med. Motivasjon og helse styrer det meste. Akkurat nå skjer det såpass mye spennende at jeg ikke en gang tenker tanken på å legge opp.

Cecilia går en spennende høst i møte. Mye tyder på at det kan komme to store kamper , den første allerede i månedsskiftet august-september. Planen hennes er i så fall veldig enkel: Hun skal vinne begge kampene.

CECILIA BRÆKHUS

• Født 28. september 1981 i Colombia.  Oppvokst i Bergen og bor i dag i Berlin
• Startet med kickboksing. Gikk over til amatørboksing som 20-åring, og videre til proffboksing som 26-åring.
• Norges eneste kvinnelige proffbokser

Meritter:
Som amatør bokser:
Nordisk mester 2006
VM-sølv 2005
EM-gull 2005
EM-sølv 2004
Hun bokset åtti kamper som amatør og hadde 75 seire.

Som amatør kickbokser:
VM-gull 2003
EM-gull 2003
3 NM-gull
2 kongepokaler

Som PROFF bokser:
Har hun hatt seier i alle sine 22 kamper siden januar 2007.

Cecilia Brækhus ble også kåret til årets idrettsnavn i 2012 under Idrettsgallaen på Hamar.