Med hjerte for Oslo

Med et brennende engasjement og konkrete planer, vil han gjøre hovedstaden til en enda bedre by å leve i.

I Rådhusets vestre fløy, med storslagen utsikt over Oslofjorden og Rådhusplassen, ligger ordførerens kontor. Fabian Stangs kontor. På veggen henger tre Munch malerier, på bokhyllen står fotografier av Stang med viktige mennesker, og på bordet foran oss står nytraktet kaffe og en liten eske med eksklusiv sjokolade. – Vær så god, bare forsyn deg! Dette har vi bare godt av! spøker Stang, og gestikulerer at vi skal sette oss ned i den store, blå salongen. Etter snart seks år i ordførersetet har Stang blitt kjent som en blid, omgjenglig og sympatisk ordfører. Selv betegner han popularitet som en forbigående tilstand. – Jeg er i en bransje hvor sånt går opp og ned, men nå har jeg vært så heldig og fått lov til å møte og prate med mange av byens borgere og lære dem å kjenne. Jeg liker de som bor i denne byen, og det er jo hyggelig at de som bor her liker meg også! Vi har funnet tonen, rett og slett, smiler han beskjedent.

– Hva er det som er så bra med Oslo i dag?

– For det første, så har vi et berikende mangfold her i byen, og vi har muligheter. Det at vi har såpass god økonomi, mens store deler av verden sliter, er et utrolig privilegium. Byen vokser, som jo er et kompliment, og kulturtilbudet er helt eventyrlig. Du kan gå på tre forskjellige ting hver dag, uten å se det samme gjennom et helt år! Og så er det godt med arbeid her, og det er viktig.

Store utfordringer
Men til tross for et rikt kulturtilbud, lav arbeidsledighet og god økonomi, står Oslo overfor flere store utfordringer, deriblant økt vinningskriminalitet og den stadig pågående tiggingen. Rapporter fra Oslo politidistrikt viser at hovedstaden alene sto for hele 23,5% av all registrert kriminalitet i Norge første halvår i fjor. Noe må gjøres, men hva? Stang er tilhenger av nulltoleranse og mener en rask reaksjon mot kriminelle er et helt nødvendig tiltak. – Bak de tallene, så ligger det mange tragedier og enorme konsekvenser. I forhold til ran, for eksempel, så kan den som blir utsatt for noe slikt få en livslang lidelse som følge av det man har opplevd, sier han alvorlig, og trekker frem Oslo kommunes fellesprosjekt med politiet. – Målet er å stanse den kriminelle løpebanen så tidlig som mulig, og jeg gleder meg stort over at den nye politimesteren i Oslo viser at han er for en endring hvor vi starter med en rask reaksjon mot de småkriminelle. Det å redde ungdommer fra å bli kriminelle, er kanskje noe av det viktigste vi gjør. Hvis folk ikke er trygge i byen vår, så er det jo ikke noe vits i å ha et godt kulturtilbud eller noe som helst annet, det er jo rett og slett fundamentalt, påpeker han.

– Du er imot tigging, hvorfor det?

– Det er rett og slett i respekt for romfolket, som det særlig gjelder. Om vi legger til rette for tigging, så blir det umulig å bygge opp en god samfunnsstruktur der hvor de bor, samtidig som vi lærer vi opp nye generasjoner at måten å livnære seg på, er gjennom tigging. Det er mye bedre at vi bruker de ressursene vi har til å hjelpe folk hjemme, for eksempel til å bygge opp skoler. Om vi klarer å få lokale skoletilbud hvor romfolket får en mulighet til utdannelse, så tror jeg vi hjelper dem på en mye bedre måte enn at de skal komme hit for å tigge. Det er ikke fordi jeg synes det er ubehagelig at folk har det vondt, men jeg mener vi bare gjør det verre ved å la de komme hit og fortsette den vonde spiralen.

Ingen anger
Ordføreren får mye ros for sitt arbeid, men det er ikke alt han har vært med på som har falt i god jord. Blant annet måtte han tåle krass kritikk fra flere hold etter hans deltakelse på markeringen mot filmen «The innocence of Muslims», som ble arrangert av Islamsk Råd Norge på Youngstorget i september i fjor. I ettertid mener han fortsatt det var riktig å delta, og kan ikke si han ville gjort noe annerledes. – Jo mer jeg ser innspill på det i ettertid, jo mer riktig synes jeg det var at jeg var der. Det aller, aller viktigste med Norge, er at vi har et velfungerende demokrati med full ytringsfrihet. Det er ingen grunn til å legge skjul på at fremmedfrykt og usikkerhet i forhold til nye kulturer og annen religion er et følsomt område. Det som var mitt anleggende ved å være der, var å si at norske muslimer i all hovedsak er på vei til å ta innover seg de norske kjerneverdier. De ville ha en markering hvor de ønsket å ta avstand fra voldsbruk, forklarer Stang, som synes det er skremmende å se at noen muslimers ekstreme holdninger blir brukt som argument mot den fredelige delen av det muslimske miljøet.

Fremtidsrettet
Ordføreren har mange planer for hovedstaden, men «ting tar tid», ifølge ham selv. Videreutvikling av skoler er et av ønskene på blokka, og forbedring av kollektivtilbudet likeså. – Det er ikke grenser for hva man kan ønske seg. Noe av det viktigste er å sørge for at kollektivtransporten i Oslo fungerer fremover, slik at folk fra Drammen, Moss og Hamar lett kan komme til byen. For eksempel er en ny tunell for t-banen under byen viktig for kommende generasjoner. Og så må vi gjøre skolene stadig bedre, slik at hver enkelt elev blir sett på sine premisser.

– Du har også oppfordret folk til å gjøre seg opp noen tanker rundt et eventuelt vinter-OL i Oslo i 2022. Hva tenker du om det selv?

– Jeg må jo innrømme at jeg liker mye bedre å gå en tur selv, enn å se andre løpe rundt på en bane eller gå på en skistadion, det skal jeg være ærlig på. Men jeg ser at våre idrettshelter har en enorm påvirkning på barn og unge. Det er nesten helt umulig å måle verdien i det at en ungdom oppnår en glede i det å drive med idrett og holde seg i form, kontra det å skeie ut og drive med narkotika, for å sette det på spissen. Det er klart OL gir morsom underholdning, folkefest og økt omsetning for næringslivet, men det aller viktigste for min entusiasme er at barn og unge blir fasinert av sport. Men så koster det jo mye penger, og da er det avgjørende for meg at vi også ser for oss en infrastruktur.

– Som hva da?

– At vi bruker OL som en spydspiss for å få videreutviklet kollektivtrafikken, bygget idrettshaller og boliger som vi også har full nytte av mandagen etter lekene er over. Jeg er ikke blant de som mener vi tjener på OL som følge av at økt turisttrafikk rettferdiggjør investeringene. Investeringene må rettferdiggjøres ved at vi sårt trenger dem for det sivile liv.

Tilfeldig karrierevalg
At Stang endte opp i politikken, mener han selv kommer av ren tilfeldighet. Han syntes universitetet var kjedelig og så ikke helt vitsen i å lese teori. Likevel var det advokat som ble hans første karrierevalg. – Og det klarte jeg med nød og neppe! Jeg er mer praktisk anlagt og syntes det var vanskelig å vite hvorfor jeg skulle lese en bok tre ganger når jeg ikke hadde problemstillingen på bordet. Men om jeg fikk en god grunn til å sette meg inn i teorien, så kunne jeg gjerne lese en bok fire ganger. Så var det tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp her,
påstår Stang og kaster et blikk ut i det store rommet. – Man må jo ta de mulighetene som dukker opp.

– Har det å vokse opp som sønnen til selveste Wenche Foss gitt deg noen fordeler?

– Det var vel med det som med alt annet – noen fordeler og noen ulemper. Jeg hadde nok litt enklere for å få sommerjobb noen ganger fordi mor var kjent og folk syntes det var spennende, men så var det også lettere å bli tatt på epleslang fordi folk kjente meg igjen! He-he!

– Hvordan har livet vært etter at hun gikk bort?

– Jeg har blitt spurt om jeg har hatt sorg også videre, men jeg tenker at sorg er et uttrykk for at man ønsker seg noe mer. Men når det gjelder mor, som ble 93 år gammel, så levde hun livet til det fulle. Det er for meg utenkelig at et menneske på denne jord kunne få noe mer ut av et liv enn det hun klarte. Jeg opplevde at hennes liv var fullbyrdet, at hun brukte alle de mulighetene hun fikk og at hun leverte så til de grader. Jobben ble gjort på en fantastisk måte, og da er det bedre å glede seg over de gode minnene, tenker jeg.

Liten tid til overs
Men har man først fått jobb som ordfører, blir det liten fritid til overs. Sånn er det bare, og det er også noe Stang har innfunnet seg med for lenge siden. Men privat, er det kona Catharina Munthe som har førsteprioritet. – Catharina er veldig analytisk i forhold til strømninger i tiden og hva som rører seg, så vi prøver å få tid til det og å pleie kjæresteforholdet. Vi klarer jo det innimellom! smiler Stang. – Men skal jeg koble helt av, så liker jeg å snekre og male. I politikken tar det litt tid før du ser resultater av det du gjør, så det å male en vegg og sette seg ned med en kald pils etterpå og se på resultatet, er veldig god terapi! mener han.
Noen nyttårsforsetter for 2013 har han ikke, men med et kommende stortingsvalg i september har han ett klart ønske: – Rent flertall til Høyre!